Eirik, del 1

Denne har blitt lest76 times!

Eirik er en sjenert gutt på 18 år , og har følt på en følelse av utilstrekkelighet hele livet. Han er bestandig vært minste gutten i gjengen. Dette har utviklet hans personlighet å underkaste psykisk for de større guttene. Han er ferdig på grunnskolen og har nylig flyttet til storbyen for å begynne på videregående, og opplever en stor overgang både sosialt og personlig. I denne overgangen føler han seg liten – ikke bare fysisk, men også følelsesmessig på grunn av mangel på selvtillit.

Det er andre dag på skolen. Eirik har akkurat avsluttet treningen. Han går til garderoben. Han føler på den vanlige, nesten ubehagelige følelsen av å måtte dusje sammen med andre. Han er svært selvbevisst, og tanken på å være naken i dusjen foran folk gjør ham nervøs og ukomfortabel. Han husker i ungdomskoletiden etter gymmen i dusjen , de nakne kroppene i dusjen, lyden av vannet som strømmer og lydene rundt han. Allerede da følte han mindre og svakere.

Den dagen er det ingen andre i garderoben. Det er en lettelse for han. Han kler seg naken. Han stod der et øyeblikk før han går under dusjen og skrur på vannet. Strålene kom først kaldt, men etter et øyeblikk var det som om vannet tilpasset seg kroppen hans – en perfekt, beroligende varme som sank inn i hver muskel. Han lukkede øynene, lot tankene flyte bort, og følte hvordan den varme dusjen spredte seg gjennom kroppen.

Det var den typen ro som bare kunne oppleves alene, når verden utenfor var på avstand, og han kunne være helt til stede med seg selv. Det er deilig. Vannet er varmt mot huden hans, og han lar det renne over hodet og nedover kroppen, som om det kan vaske bort litt av den ubehagelige følelsen som har fulgt ham hele livet.

Men selv i denne tilsynelatende trygge stillheten, er det en svak uro som ikke slipper taket. Han vet at følelsen av utilstrekkelighet ikke er borte – det er bare skjult under vannstrålene. Han såper inn kroppen og vasker ekstra grundig foran og bak. Han får reisning. Han tar rundt kuken og trekker forhuden bakover . Han har pen kuk. Bøyer seg litt oppover, men er bare 10-11 centimeter. Han har målt mange ganger. Det betyr at han har etter internasjonale måler liten kuk. Det er gitt han masse utfordringer i livet. Han føler liten og udugelig.

Et øyeblikk føler han et snev av lettelse – det er tross alt ingen andre her, ingen som kan dømme eller hviske. Men den følelsen er kortvarig. Etter et øyeblikk kjenner han et dypere lag av usikkerhet: hva skjer når han møter de andre igjen, de guttene han ennå ikke kjenner godt, de som virker så mye tryggere i seg selv? Hva hvis han ikke passer inn?

Dusjen føles plutselig mer som et fristed fra den pågående sosialt stresset, men Eirik kan ikke helt unnslippe tankene sine. Hver detalj føles forstørret – hvordan han ser ut, hva han gjør, hvordan han føles. De gamle tankene kommer tilbake, som en påminnelse om at han alltid har følt seg litt utenfor, alltid litt mindre enn de andre.

Men i denne dusjen, alene for et øyeblikk, finner han noe som ligner på en pause fra alle de forventningene han legger på seg selv. Kuken er blitt slapp på grunn av de negative tankene.

Eirik fryser et sekund når han hører trinnene nærme seg. Han ser på mot garderobe døren , og før han får tid til å reagere, åpnes den plutselig. Andreas står der i døråpningen, med et smil som ser helt naturlig ut på ham – som om han er vant til å være i sentrum av oppmerksomheten, som om han alltid har vært den selvsikre gutten i rommet. Andreas stopper opp et øyeblikk når han ser Eirik stå der under vannstrålene. Eirik merker at han automatisk trekker hånden ned mot livet, som om det skulle beskytte ham mot noe, som om Andreas kan lese alle de usikre tankene han har om seg selv bare ved å se på ham. Han håper desperat at Andreas ikke vil merke hvor sjenert og ubekvem han føler seg. Han skjuler kuken sin. Han vil ikke at noen skal se hvor liten han er. Han er nøye å trimme kjønnshårene og barbere ballene så kjønnsorganene virker større.

Andreas er 19 år, høy, mørk, og hans gyllenbrune hud fikk det varme lyset fra garderoben til å gløde. Smilet hans var bredt og blendende hvitt, og de mørke, milde øynene møtte blikket hans med en lett undring. Det er lett å se at genetisk er han av afrikansk opprinnelse.

«Heisann,» sier Andreas, stemmen hans var lav og behagelig. Han rakk ikke å svare før Andreas begynner å ta av seg klærne. Eirik kan ikke unngå å legge merke til hvordan han beveger seg med en selvsikkerhet som nesten virker naturlig. Det er som om kroppen hans ikke har noen usikkerheter, ingen skjørhet i bevegelsene. Eirik føler seg nesten som en observatør i sitt eget liv. Til slutt trekker Andreas ned trusene og ut faller en stor, kraftig mørk kuk. Den er enorm stor selvom han er slapp. Han står der, høy og imponerende, med en kropp som bar vitnesbyrd om mange år med fysisk trening. Kuken henger tungt i skrittet . Eirik slipper ut en liten sukk. Han håper Andreas ikke la merket til det . Eirik beundrer de brede skuldrene hans, musklene stramme under huden som er dyp og mørk som mahogni, og han hadde en naturlig kraft som fylte rommet med tilstedeværelse. Ansiktet hans var markert, med sterke kinnbein og en kjeve som virket like solid som fjellene i horisonten. Øynene hans, mørke som natten, var intense og målrettede, med en rolig selvsikkerhet som utstrålte kraft og visdom. Smilet hans, sjeldent men ekte, kunne lyse opp et rom og avsløre en side av ham som var både tiltrekkende og uforgjengelig.

Lufta mellom dem virket plutselig elektrisk. Andreas skrur på vannet på den andre dusjen ved siden av, og lyden av vannstrålene fyller rommet. Den varme dampen fra dusjen omfavnet dem begge, og det var som om hele garderoben, med sine harde flater forsvant. Nå fantes bare de to, og den enkle lyden av vann. Eirik kjente en plutselig varme spre seg i kroppen, som om noe i luften var i ferd med å endre seg. Andreas ser på Eirik med et blikk som kanskje er litt for kort for å kunne vurdere ham helt. Han er vant til å være rundt folk, å være det midtpunktet som får alle til å trekke på smilebåndet. Men han er ikke helt vant til å se en gutt som virker så unngåelig, så tilbaketrukket.

“Skal du være her lenge?” spør Andreas, som om han bare prøver å lage samtale, men med en lett tone som om han ikke merker Eiriks åpenbare nervøsitet. Eirik nikker, og prøver å unngå å møte blikket hans. Han kjenner varmen i kinnene. Eirik prøver å ignorere de tankene som begynner å kverne. Hva tenker Andreas om ham? Hva tenker han når han ser Eirik stå der, med vannet som treffer huden hans og bare et par meter unna? Kommer han til å merke hvordan Eirik er kledd i sin egen usikkerhet? Hvordan han rett og slett føles for liten, for svak til å stå sammen med noen som Andreas? Eirik kjenner det som en tung klump i magen, som en ubehagelig påminnelse om hvordan han alltid har følt at han ikke har vært bra nok.

Andreas tar et raskt blikk på Eirik før han begynner å dusje, og det ser ikke ut som han legger merke til noe uvanlig. Men Eirik kan ikke riste av seg følelsen av å være observert. Hver dråpe vann føles som et skritt nærmere at hans indre, skjøre verden kan bli sett.Eirik ønsker at han kunne være mer som Andreas. Ønsker at han kunne ha den samme uanstrengte selvsikkerheten, den samme evnen til å bare være til stede i øyeblikket uten å overanalysere. Men han vet at det ikke er så lett for ham. Ikke nå. Eirik kjenner hvordan magen hans krøller seg mens han prøver å kontrollere pusten. Han kan ikke la være å føle den sterke tiltrekningen mot Andreas, en kraft han ikke helt kan forklare, men som føles så uventet og ukontrollerbar. Det er en ubehagelig følelse som stikker dypt i ham – en blanding av interesse og forvirring.

Eirik føler en viss trygghet så lenge han står med ryggen til Andreas. Han skrur av vannet for å såpe inn kroppen som reagerer på en måte han ikke helt forstår. Han kjenner kuken hans fylles med blod og blir hard . Heldigvis står han med ryggen til Andreas. Hjertet banker raskere, og det er som om alt i ham skriker etter å slippe denne spenningen, men han vet at han ikke kan. Han har alltid hatt kontroll over hva han føler, hvordan han viser seg for verden. Det er derfor han har bygget sine egne barrierer, sin egen trygghet i det å være usynlig, i å unngå å vise sårbarhet. Men nå står han der, i en dusj med Andreas, og alt føles plutselig ute av kontroll. Kåt og nervøs.

Tankene hans spinner. Hva er det med Andreas? Hvorfor får han denne reaksjonen? Eirik har aldri følt dette for en annen gutt før. Det er så rart, så nytt, og mest av alt, så ukjente følelser. I hodet hans er det som om en stemme skriker at han ikke kan føle dette. At det er galt. At han ikke kan tillate seg å være tiltrukket av en gutt – han kan ikke være en av de som «ser ut» som om de er noe annet enn det han har blitt fortalt at han er.

Han hører Andreas bevege seg bak ham, og det får Eirik til å fryse i et sekund. Han skrur på vannet igjen for å gjemme seg under vannstrålene. Selv om han prøver å holde seg rolig, merker han hvordan hele kroppen hans spenner seg i et desperat forsøk på å ikke vise noe.

“Er du ok?” spør Andreas plutselig, og Eirik merker hvordan stemmen hans er uforpliktende, som om han ikke nødvendigvis er ute etter å få noe ut av Eirik, men bare for å være vennlig. Det er den lettheten som Andreas alltid har – å være uten forbehold. Eirik svarer med et kort, nervøst «Ja,» og prøver å unngå å snu seg mot ham. Hvert ord føles som et forsøk på å skjule det han egentlig føler – den fascinasjonen han ikke kan kontrollere, og den frykten han har for hva det kan bety for ham. I hodet hans kaver en storm av forvirring. Hva skjer hvis Andreas finner ut at han er tiltrukket av ham? At han står i dusjen med hard kuk. Ennå verre hvis han bare ser på Eirik som en svak, sjenert gutt, noen han ikke har tid til? Hva om dette på en eller annen måte endrer alt – hvordan han ser på seg selv, hvordan han ser på andre? Eirik prøver å fokusere på noe annet. På vannet, på den enkle, trygge lyden av vannet som renner nedover. Men han kan ikke få Andreas ut av tankene sine. Hver gang han puster ut, føler han det som om han slipper ut en bit av den usikkerheten som har bygget seg opp i ham.

Eirik står med ryggen til Andreas. Det har han gjort hele tiden. Han håper at ingenting vil avsløre hva som foregår i ham. Det er et desperat forsøk på å få kontroll over det kaoset som vokser inni ham – det ubehagelige ønsket om å nærme seg Andreas, samtidig som en annen del av ham skriker at han ikke kan gjøre det. Det er en bølge av selvkritikk som skyller over ham. Hva om han ser på meg? Hva om han ser hva jeg føler? Den stillheten som ligger mellom Andreas og Eirik er nesten elektrisk, fylt med en udefinerbar spenning. Vannet renner stille over Eirik, og hver dråpe føles som en forstyrrende påminnelse om alt han prøver å skjule. Hans kropp er anspent, og han skjuler kuken med hendene, som om han kan beskytte seg mot noe – mot Andreas blikk, mot følelsen av å være sårbar på en måte han ikke har lært å håndtere. Hver gang han føler et blikk på seg, kjenner han hvordan kroppen hans reagerer, hvordan et varmt, ubehagelig rush sprer seg i kinnene hans og får magen til å krampe. Men Andreas… Andreas er helt annerledes. Han står der med en uanstrengt ro, som om han ikke har noe å skjule. Vannet glinser på huden hans, og Eirik kan ikke unngå å merke hvordan Andreas kropp er både muskuløs og naturlig. Det er en letthet i hvordan han beveger seg, som om han har full kontroll over sin egen tilstedeværelse. For Andreas er det ikke noe å dekke til eller skjule. Eirik gløtter av til over skulderen. I øyekroken kan han skimte at Andreas kuk er stiv, en vakker kuk – stor og mørk, men han er likevel komfortabel i sin egen kropp, sin egen hud, og det er noe ved det som får Eirik til å føle seg enda mer utstilt. Eirik lender hodet mot dusjveggen, som om han kan forsvinne i den glatte overflaten. Han er overveldet, kroppen hans er i konflikt med tankene hans – det er en naturlig tiltrekning til Andreas, men samtidig er det som om Eirik er full av en rasende frykt. Frykten for å bli sett, for å avsløre noe han ikke er klar til å innrømme for seg selv.

Andreas ser på Eirik, og han ser hvordan Eirik prøver å unngå blikket hans. Men han merker også hvordan Eirik er i ferd med å bygge en barriere mellom dem, hvordan hånden hans hele tiden er foran kuken som en skjold, selvom han står med ryggen til. Andreas er vant til at folk ser på ham, at folk reagerer på hans selvsikkerhet, men han har aldri følt den samme typen intensitet som han nå ser i Eirik. Det er en følelse av nærhet, som om Eirik prøver å beskytte seg fra noe som ikke nødvendigvis er farlig, men som han kanskje ikke er klar for. Andreas kjenner et snev av medfølelse, men også en interesse.

Eirik sin usikkerhet har gjort Andreas kåt. Kuken hans skriker etter stimulering. Men det er upassende å begynne å runke nå, tenker Andreas. Han såper inn den store kuken og runker litt når Eirik ikke ser, for å lette litt på trykket. Han vet hannes 23 centimeter er større en gjennomsnittlig kuk i Norge. Andreas hadde sedd tydelig at Eirik slapp ut en liten gisp da han tok av seg trusene før han gikk under dusjen. Han ønsker ikke å presse Eirik til noe han ikke er klar for, men han kan ikke unngå å merke at det er en spenning i rommet, en ubeskrivelig, uventet intimitet. Det føles som de er alene i hele universitetet. Bare vannet høres. Ellers er det bare stillhet. Det er et møte mellom to verden: Andreas, som ikke er redd for å være åpen, og Eirik, som står med alle sine usikkerheter i et rom av sårbarhet.

Andreas merker hvordan Eirik gjemmer seg bak den usynlige veggen som har begynt å slå sprekker, og et øyeblikk lurer han på om han skal si noe, bryte stillheten. Men han holder tilbake. Han kan se hvordan Eirik prøver å beskytte seg selv, og han respekterer det, selv om det skaper en underliggende spenning mellom dem. Det er en intimitet i rommet som ingen av dem kan unnslippe, en forståelse uten ord. Eirik står der, i et indre kaos. Det er et skjær av tiltrekning, men også en like sterk frykt for å være sårbar, for å bli dømt. Han ønsker å være trygg, å være usynlig i sine egne følelser, men det er som om Andreas, med sin selvsikkerhet og varme, er umulig å ignorere. Og i det kaoset, i den usikkerheten, er det bare én ting han vet: han kan ikke finne en enkel vei ut av dette.

Andreas merker hvordan stillheten mellom dem blir mer og mer tett. Han kaster et raskt blikk på Eirik, som fortsatt står med ryggen til, og kan ikke unngå å merke hvordan Eirik hele tiden prøver å bli usynlig. Andreas ser på ham, beundrer de vakre linjene i ryggen og lårene. De fine, spretne rumpeballer som er skapt for å bli kost med. Eirik har lys, glatt hud. Andreas beundrer Eiriks perfekte, sexy kropp. I et øyeblikk er det som om han ser rett gjennom Eirik og ser kaos av følelser som raser i han. Med en lett, uformell tone spør han: «Hvorfor prøver du å være usynlig, Eirik? Jeg ser deg, men ser ikke noe å være flau over.»

Eirik blir stående helt stille, som om de ordene treffer ham direkte i hjertet. Andreas spørsmål er både vennlig og ærlig, men det føles plutselig som om hele verden har stoppet opp. Eirik kan ikke riste av seg følelsen av å være avslørt – som om Andreas har sett noe han ikke vil vise. Det er ikke et kritisk spørsmål, men et nysgjerrig, nesten lett spørsmålet som får Eirik til å føle seg mer naken enn han allerede er. Eirik kjenner hvordan ansiktet hans blir rødt, og han presser hendene enda hardere mot skrittet , som for å skjule mer av seg selv. Han vil ikke se på Andreas, han kan ikke. Hvis han gjør det, er det som om alt han har prøvd å gjemme, vil komme til overflaten, og han er ikke klar for det. «Jeg… jeg vet ikke,» mumler Eirik lavt, stemmen hans er usikker. «Jeg bare… liker ikke at folk ser på meg.» Han sier det uten å tenke, uten å egentlig forklare hvorfor, men det er en ærlighet i de ordene. Han føler en knute i magen, en følelse av sårbarhet han ikke har vært vant til å dele med noen. Når han sier det høyt, virker det nesten som en lettelse, som om han har sluppet ut noe som har vært i veien for ham i lang tid.

Andreas ser på Eirik, et blikk som er mildt og forståelsesfullt. Det er ingen dømmende tone, bare et stille nærvær som prøver å skape et rom hvor Eirik kan føle seg litt tryggere. «Det er greit,» sier Andreas rolig. «Men du trenger ikke å være redd for å være deg selv, Eirik. Ingen ser på deg sånn som du kanskje tror.» Det er en enkel setning, men den er full av en letthet som Eirik har problemer med å forstå. Andreas virker så trygg på seg selv, så uredd for å vise hvem han er, og den tryggheten trekker Eirik inn i en følelse av både beundring og forvirring. Hvordan kan han være så avslappet? Hvordan kan han være så komfortabel i sin egen hud?

Andreas venter på at Eirik skal si noe mer, men han ser på ham uten press. Han vil ikke tvinge Eirik til å åpne seg mer enn han er klar for, men det er noe i blikket hans som sier at han ikke ser på Eirik med de samme øynene som Eirik frykter. Det er en mild forståelse der, som om Andreas ser at Eirik er mer enn bare en sjenert gutt som prøver å skjule seg. Eirik kjenner en liten bølge av usikker lettelse, men fortsatt, en stor del av ham ønsker å trekke seg tilbake. Han vet ikke hva han skal gjøre med den intense, nesten ubehagelige følelsen av å være sett på en måte han aldri har vært vant til før. Men Andreas ord, de enkle, vennlige ordene, ligger som en myk hånd på hans egen usikkerhet, og for første gang føler Eirik et lite snev av at kanskje det er ok å ikke være usynlig.

Andreas er vant til å være åpen om hvem han er, og han er ikke redd for å si hva han føler. Han tar et skritt nærmere mot Eirik, men ikke på en pressende måte, bare som om han ønsker å bryte avstanden som har vokst mellom dem. «Se på meg,» sier han rolig, stemmen hans har en kant av uanstrengt selvsikkerhet. «Jeg gidder ikke å skjule at jeg liker å se på deg, Eirik. Jeg har ingen problemer med det,» sier han. Eirik slenger fort et kort blikk over skulderen og skal si noe fornuftig , men blikket hans fester seg i Andreas store kuk som svaier i lufta. De glattbarberte ballene henger under skaftet, de er potente og fulle av testosteron. Ordene til Andreas henger ennå i luften, og Eirik kjenner et kaldt rush gjennom kroppen. De er uventede, brutalt ærlige, og de hadde truffet ham rett i hjertet.

Eirik kan ikke svare med en gang. Han står der og prøver å finne noe å si, men ordene forsvinner fra ham. Hver gang han møter Andreas blikk over skulderen, føler han en storm av følelser som han ikke kan kontrollere. Skulle han si noe tilbake? Hvordan kunne han reagere på noe så direkte, noe så uventet? Andreas står fortsatt der, og Eirik kan merke at han ikke mener noe vondt med det. Det er ikke en utfordring, men en åpenhet, en mangel på frykt for å vise interesse. Andreas er trygg i seg selv på en måte som Eirik kan beundre, men samtidig føler han en enorm usikkerhet på hvordan han skal reagere.

«Du trenger ikke å skjule deg,» sier Andreas igjen, denne gangen med en mykere tone. «Det er ingenting galt med å være åpen om hva man føler. Jeg ser på deg, ja. Og jeg liker det. Det er en ærlig sak.» Eirik føler en klem i brystet. Noe ved Andreas ærlighet og direktehet får ham til å føle seg både avslørt og forstått på en måte han ikke har opplevd før. Det er som om Andreas ser noe han selv ikke er klar over, og det gjør det både lettere og vanskeligere å være i denne situasjonen.

Det er et stillhet igjen mellom dem, men den er annerledes denne gangen. Den er mindre ladet med usikkerhet og mer med en uventet, forsiktig forståelse. Eirik føler seg både rørt og ubehagelig berørt av Andreas ord, og samtidig kjenner han at han må finne en vei å håndtere den uventede tiltrekningen som har bygget seg opp i ham. Men for første gang i lang tid, føler han en liten bølge av lettelse. Kanskje det er ok å bli sett. Kanskje det er ok å ikke skjule alt. Andreas har alltid hatt en evne til å merke detaljer, til å legge merke til ting som andre kanskje overser. Det er en av de tingene som gjør ham både populær og tilsynelatende uredd. Når Andreas kom inn i dusjen og så Eirik der, med ryggen til og den tydelige anspente holdningen, hadde han lagt merke til noe. Ikke bare Eiriks nervøse bevegelse, men også det han ikke kunne unngå å se: en kropp som, på mange måter, var litt annerledes enn de andre guttene han var vant til å se. Han hadde også prøvd å få et glimt av Eirik sin kuk da han kom inn i garderoben, men Eirik gjemte fort kuken bak hendende før han snudde seg rundt mot veggen.

Andreas er nysgjerrig hva Eirik skjuler bak hendende. Det er noe med hvordan Eirik holder hendene på skrittet, hvordan han unngår blikket, og en følelse av sårbarhet som Andreas ikke kan ignorere. Det er et usagt bånd mellom dem, en stille observasjon som Andreas ikke kan riste av seg. Han har sett mange forskjellige kropper, mange forskjellige mennesker, men det er noe ved Eirik som er både fascinerende og litt sårbart. Andreas studerer Eirik sin rygg. Han ser en slank, ganske muskuløs kropp, rumpeballene er runde og fine, han tipper Eirik er cirka 160 høy. Naturlig glatt i kroppen. Han ser neste ut som ei jente med den glatte, delikate kroppen og lyse manken som når nesten til skuldrene. Akkurat hva Andreas liker.

Andreas går et skritt nærmere, og lar blikket igjen gli over Eirik. Han har ikke tenkt å være ubehagelig eller påtrengende, men han har alltid vært åpen om hva han ser. Han vet hva Eirik prøver å skjule, men spør likevel med en vennlig tone: «Du prøver å skjule deg, Eirik. Er det fordi du er redd for hvordan jeg ser på deg?» Andreas ord er ikke harde, men de er nysgjerrige og ærlige, som om han ikke ser på Eirik med den samme frykten som Eirik har for seg selv. Det er som om han prøver å få Eirik til å forstå at det ikke er noe galt ved det Andreas ser. Eirik trekker skuldrene nærmere kroppen som om han prøver å beskytte seg mot noe han ikke kan kontrollere. «Jeg…,» begynner Eirik, men han kan ikke finne ordene. Han kjenner den ubehagelige følelsen av å være sett på en måte han ikke er klar til å bli sett. Andreas ser på ham, og i øynene hans er det en mildhet. Det er ingen hån eller kritikk, men en undring, en interesse for å forstå Eirik på et nivå han ikke har blitt forstått før. «Du trenger ikke å være redd,» sier Andreas, hans stemme rolig og lav. «Det er ikke noe galt å være naken og intim med samme kjønn. Kjærligheten og begeistringen har ingen fasitt, Eirik.»

Eirik kjenner hjertet slå raskere, og en bølge av både lettelse og uro skvulper gjennom ham. Eirik stammer med skjelvende stemme. «Jeg skjemmes ikke.» Ordene bare datt ut. Det ble helt feil, tenker Eirik. Han har mest lyst å rope med høy stemme at ingen har sedd han naken etter at han kom i puberteten. Eirik tenker at Andreas må ha sett det han frykter å vise – og likevel står han der uten å dømme ham.
Og Andreas, med sitt åpne blikk, har fått ham til å innse at Eirik er redd for å være åpent om legningen sin. Når han kom inn i dusjen og så Eirik der, under dusjen og den tydelige anspente holdningen, hadde han lagt merke til det.

Andreas ser på ham, og i øynene hans er det en mildhet. Det er ingen hån eller kritikk, men en undring, en interesse for å forstå Eirik på et nivå han ikke har blitt forstått før. Men Eirik føler fortsatt en stor avstand mellom det han ønsker å uttrykke og hva han egentlig føler. Hendene hans er fortsatt plassert foran kuken som banker under hendene og vil slippes fri. Hjertet hans slår hardt, og tankene hans er i kaos. Øynene hans er på bakken, ansiktet hans varmt av skam og angst, og han kan ikke finne de riktige ordene.

Han hadde bestemt seg allerede i ungdomsskolen, lenge før han kom til videregående, at ingen skulle få se ham naken. Ingen, særlig ikke andre gutter. Han husker hvordan han alltid følte seg som den minste i klassen, hvordan han alltid følte at han ble sett på som svakere, mindre. De usynlige merkene han hadde båret hele livet – de hadde vært hans private byrde, og han hadde aldri våget å vise noe av dem. Den dagen i dusjen på ungdomsskolen, den første gangen han følte på den intense skammen, hadde sementert denne beslutningen i ham. Aldri igjen, hadde han sagt til seg selv. Aldri mer skal noen få se meg som jeg er.

Så hvorfor skulle han i det hele tatt vurdere å la noen få se ham nå? Hvorfor Andreas? Han som er stikk motsatt av han. Eirik hadde lært seg å leve med denne avstanden mellom seg selv og andre, og i dusjen med Andreas har han fått en ubehagelig påminnelse om hvor langt unna han egentlig holder seg. Eirik kan ikke møte Andreas blikk. Hvordan skulle han forklare det? Hvordan skulle han forklare hvorfor han ikke kan være som de andre guttene? Hvordan han aldri har følt seg som en del av gruppen, alltid følt at han er den lille, den svake.

Andreas er nysgjerrig på hva Eirik gjemmer seg bak hendene, eller hvorfor han er redd å vise frem kuken i en felles dusj . Alle gjør det for det helt naturlige. Det har selvfølgelig aktivert nysgjerrigheten hannes. Han er blitt veldig motivert å finne ut av det, og spenningen driver nysgjerrigheten til å finne svaret. Eirik har ikke tenkt å avsløre noe til noen, for han vet den dagen det skjer, vil han avsløre legningen sin. Det er bare helt uaktuelt.

Han hører Andreas stemme igjen, lav og uanstrengt, men denne gangen er det noe i den som får Eirik til å føle seg enda mer presset. «Det er ingenting å skjule,» sier Andreas med et mildt smil, men det er et hint av undring i stemmen hans. Eirik kjenner en bølge av panikk stige i ham, og han kniper øynene sammen. Hans indre skriker, ikke, ikke vis meg sån!. Han har bygget et mur rundt seg hele livet. Det har kostet mye tårer og frustrasjon, så ingen skal få lov å rive det ned. Han åpner munnen, men ingen ord kommer ut. Det er som om stemmen hans er tapt, hengende i halsen som en ufullstendig tanke. Han vet hva han burde si, hva han burde gjøre, men kroppen hans fornekter det. Det er som om han fysisk ikke kan tillate seg å være sårbar. Han kan ikke åpne opp, ikke nå, ikke med Andreas som ser på ham på en måte han ikke har vært vant til. Han kjenner hvordan han vil skrike, gråte, forklare alt, men han gjør ingenting. Han står der, hendende hans klemmer rundt kuken og ballene som et forsøk på å holde på noe han er redd for å miste.

Andreas ser på ham, og Eirik kan nesten merke hvordan blikket hans er tålmodig, men ikke pressende. Andreas ønsker å si noe, gjøre noe som kan få Eirik til å føle seg tryggere, men han er også klar over hvordan Eirik sliter med å åpne seg. Den stille anerkjennelsen er der, men han holder seg tilbake. Eirik kan ikke finne ord, men han kjenner en gryende følelse av både lettelse og smerte. Han føler seg sett, ja, men han føler også at han ikke kan dele alt med Andreas. Ikke nå, ikke på denne måten. Skammen er for stor, for dypt forankret i ham. Så han står der, i stillheten, med den siste avstanden mellom dem som en usynlig mur han har bygget selv, og som han ikke er klar til å rive ned. Det er som om Eirik står stille i et tidsrom som trekker ut uendelig, en følelse av både lettelse og redsel som blander seg i kroppen hans. De står der, nærmere enn han har vært noen gang med noen, og Eirik kjenner Andreas blikk på seg, og han kan ikke rømme unna.
Andreas beveger seg sakte mot Eirik som står med øynene mot veggen. Andreas går tett inn på Eirik og tar han rundt livet på en kjærlig måte og trekker han inntil sin naken kropp. Eirik kjenner den store, og mørke pikken presse mot korsryggen. Den er grov og hard. Andreas jukker litt mot han, han bruker den store kuken som slegge for å knuse muren Eirik har reist opp. Han gjør forsiktige bevegelser mot kroppen til Eirik. Andreas er nå så kåt at han vil prøve bryte gjennom Eiriks motstand. Eirik stivner, en kort sekund av ren, ubevisst panikk når han kjenner at muren holder på å rase sammen, men han klarer ikke å trekke seg unna. Andreas tar Eirik i hendene skyver forsiktig dem bort fra skrittet og kuken spretter frem og er fri. For første gang i hans liv er han fri. Eirik kjenner hvordan kroppens forsvarsmekanismer, alt som har fått ham til å skjule seg, begynner å kollapse under Andreas berøring og den forsiktige hamring med den store, tunge sleggen. Og så, i et øyeblikk som får Eirik til å miste pusten, kysser Andreas ham i halsen. Det kjennes som et lyn som stråler gjennom kroppen og liksom ut av kuken. Eirik slipper ut en stønn og er nær klimaks, men klarer å holde tilbake spruten. Kysset er mykt, men intenst. Et kyss som føles som et brudd på alt Eirik har trodd om seg selv, en eksplosjon av følelser han ikke kan kontrollere. Eirik fryser først, blir nesten lamslått, usikker på hva han skal gjøre. Alt i kroppen hans roper etter å trekke seg bort, å beskytte seg, å komme seg unna. Men Andreas presser ikke, han holder rundt ham forsiktig, som om han prøver å få Eirik til å føle seg trygg. Det er en selvsikker, men samtidig mild bevegelse, og det er som om Andreas prøver å vise at det ikke er noe galt i å la andre komme nær, i å tillate seg å være sårbar. Eirik føler en bølge av skam og samtidig en uventet varme som skyller over ham. Han har aldri følt seg mer usikker, mer åpen, men samtidig er det noe ved Andreas. Han fortsetter å kysse Eirik i halsen mens han begynte å beføle Eirik sakte oppover låret til han kom fram til skrittet. Han stryker kjærlig over ballene hans.

Andreas kjenner Eirik har glattbarbert baller, runde og deilige å kose med. Andreas beveger hånden litt lenger opp og tar rundt Eirik sin kuk. Andreas skvatt til med det samme fordi dette var likevel litt ukjent. Han kjenner Eirik er både tynnere og mindre en gjennomsnittlig norsk kuk. Andreas kjenner en uventet intensitet i øyeblikket. Fingrene hans glir forsiktig rundt den glatte, varme overflaten og tar rundt kuken som forsvinner nesten inn i håndflaten. Han runker sakte mens han kysser Eirik i nakken, halsen og ørene. Andreas står bak Eirik som skjelver av kåtskap. Andreas tar den tynne kuken mellom pekefinger og tommelen, og han kan ikke unngå å merke forskjellen. Han har alltid hatt å gjøre med større, kraftigere kuk – de som har gjennomsnittsstørrelse. Eirik sin lille, tynne kuk føles nesten skjørere. Han kjenner godt at den ikke har den samme massen som de større kukene. Dette er noe mer sårbart, nesten som om kuken selv er mer utsatt. Han blir mer bevisst på sin egen berøring – hvordan hans sterke, faste hender omfavner noe så lite, og han kjenner en merkelig nysgjerrighet spre seg. Det er en følelse av å håndtere noe uventet og annerledes, og fascinerende. Det er som om han, ved å ta på Eirik sin lille kuk, opplever en ny dimensjon av kontroll – en følelse av å beskytte noe svakere. Eirik står helt stille, naken og sårbar mens en annen mann drev å befølte han. Dette er noe helt nytt og fremmed for han. Han vet ikke om han drømmer og venter liksom å våkne opp. Men han vil bli, han vil ha mer.

Andreas merker en underlig ro bre seg gjennom kroppen når han begynner å røre tommelen og pekefingeren langs Eirik sin stake. Først er bevegelsen langsom og forsiktig, nesten som om han prøver å forstå hvordan den lille, harde kuken reagerer på berøringen hans. Fingrene hans glir sakte opp og ned, og han kan kjenne den jevne overflaten av kuken. Så tar han rundt kuken med hele høyrehånda. Bevegelsene hans blir mer rytmiske, nesten automatiserte, som om han blir mer og mer fokusert på følelsen av kuken i hånden. Han føler en slags stille tilfredshet ved den delikate kontakten. Det er en uventet følelse av kontroll og samtidig sårbarhet – en påminnelse om hvordan noe så lite kan føles så intenst. Etter hvert som Andreas økte tempoet stønnet Eirik høyere og høyere. Han stopper opp noen små sekunder før Eirik spruter.

Andreas snur Eirik rundt å kysser han i munnen. De kysser heftig og omfavner hverandre. Andreas stryker over Eirik sin stramme rumpeballer og presser tett inntil Eirik som kjenner den harde, store pikken mot magen og hoftene sine. Andreas kysser Eirik oppover halsen så han begynner å stønne, kroppen hans skjelver og Eirik kaster hodet tilbake og lukker øynene. Han er så kåt at det føles som han skal sprenges, er så glad og kåt og forventningsfull.   Andreas slutter å kline , og styrer Eirik ned på kne foran ham. «Kan du suge meg», spør Andreas. Eirik tar rundt den tunge, varme kuken, trekker forhuden tilbake og han stirret rett på et stort hode med et gapende øye. Han tar den store, stive lemmet i munnen.  Suger litt på hodet. Slikker rundt hodet, lar tungen skli nedover skaftet. Det har han sedd på pornofilmer. Eirik vet ikke helt hvor stor den er, men det er i det minste halv parten større og tjukkere enn hans egen. Han tenker at han vil ikke klare å få mye annet enn hodet inn i munnen. Eirik holdt i kuken hans med handa og forsiktig stakk tungen bort på kukhodet. Andreas sto helt rolig og kikket ned på Eirik som bemerker at den er stor før han gaper over kukhodet igjen. Selv om det er stort får hun gapet over og sugd på det. Kinnene hannes bulte ut, kukhodet var enormt, selv i forhold til en stor kuk å være. Andreas tar rundt nakken hannes og holder han litt mens han jukket litt opp i munnen hannes. Det kom stønnelyder fra Eirik , han likte følelsen av å bli dominert. Det var helt nye følelser som han ikke hadde kjent før. Eirik kjenner at det pipler litt væske ut fra kuken og fikk denne deilige saltsmaken i munnen. Andreas hadde begynt å stønne, det var tydelig at han var i ferd med å komme. Han stønnet høyere. Han trekker kuken ut like før det går for han. «Du er helt rå, Eirik,» sier Andreas og ristet på hodet med et smil. «Jeg har aldri sett noen takle kuken min så lett. Jeg mener, den er jo større enn de fleste og dette er din første kuk i munnen din!» Eirik kunne ikke unngå å føle seg litt stolt. Andreas bryter stillheten når han sier de er langt i fra ferdig. Eirik, som ennå er den sjenert type, føler en ubehagelig varme stige i ansiktet da han hører Andreas nevne at han vil prøve å knulle han. Eirik ser ned på hendene sine og kjenner en liten klump i magen. Tanken på at han nå måtte gjennomgå noe litt mer intimt enn han hadde forestilt seg, fikk ham til å føle seg mer usikker.

“Knulle?” tenker Eirik for seg selv, og håper at han har misforstått. Hjerte hans slår litt raskere, og han prøver å finne en måte å håndtere situasjonen på uten å bli altfor flau. Han føler seg litt klemt, nesten som om han skulle ønske han var et annet sted. Det er ikke det at han er redd for Andreas, men er veldig i tvil om klarer å bli pult av den svære kuken i jomfruhullet.

Eirik kaster et blikk mot Andreas som står der med en stor og hard kuk. Eirik forsøker å skjule usikkerheten med et nervøst smil. Han håper egentlig på en rask løsning fordi han føler fanget i Andreas makt. Eirik kjenner rødmen bre seg over ansiktet når Andreas sier at han skal være forsiktig. Selv om Eirik prøver å skjule sitt ubehag, kan han ikke unngå å føle en bølge av nervøsitet. Den venstre hånden hans knytter seg sammen i nervøsitet, og han ønsker bare at det skal være over med en gang. Andreas merker Eiriks nervøsitet og smiler vennlig. «Det skal gå helt greit, Eirik. Jeg skal være veldig forsiktig, og hvis du føler deg ubehagelig, kan du bare si fra med en gang,» sier han beroligende, mens han runker monster kuken. Eirik nikker forsiktig, men han kan ikke helt riste av seg følelsen av at dette er en situasjon han helst ville unngått. Likevel prøver han å stole på at Andreas vet hva han holder på med. «Bare bli ferdig med det,» tenker han. «Det er bare en kort stund, og så er det over.»

«Ned på alle fire, jeg vil knulle deg!» sier Andreas og Eirik lyder litt motvillig. Han har ofte fantasert å bli pult når han runker, men fantasi og virkelighet er aldri det samme. Der står han på alle fire med rumpa opp og kuken holdes på å sprenges. Andreas sprer rumpeballene til Eirik. Han begynner å slikke rundt rumpehullet til Eirik. Andreas presser tunga forsiktig mot hullet , men lukkemuskelen gir motstand. Han presser tungen hardere mot åpningen til tungespissen smetter inn. Mmm… Det føltes deilig» stønner Eirik. Tunga kom lengere og lengere inn i rumpa. Andreas slikker og puler Eirik med tunga. Andreas slutter å rimme, og sprer rumpeballene så han får et godt innsyn. Så spyttet han i rumpehullet. Han stikker inn en fingre opp i rumpa. Eirik stønner høyt. Eirik syns det er godt og litt vondt samtidig, en deilig kombinasjon. Sakte glir den inn og ut av rumpa. Eirik vet hva han har i vente. Forventningene fyller Eirik. «Vent litt, jeg må hente noe,» sier Andreas plutselig, og reiser seg opp, men er fort tilbake. Av erfaring vet han at de fleste sliter med å ta i mot kuken hans uten glider. Andreas lar kjølende glidemiddel dryppe i sprekken til Eirik, smører forsiktig utover og så vidt inn i rumpehullet. Andreas smører inn kuken så den er klar; glinsende, glatt og knallhard. Han fører den pulserende kuken mot rumpa til Eirik. Han tar et godt tak i hoftene til Eirik på begge sider. Straks kjenner Eirik pikken hans mot rumpehullet sitt. Den banker heftig mot åpningen og vil inn i varmen. Andreas presser kuken sakte mot hullet, men ringmuskelen gjør motstand selvom det er smurt godt. Eirik kjenner kuken til Andreas presse mot hullet, men ringmuskelen har låst «døra». «Prøv å slappe, ikke stram rumpa. Vær helt stille og prøv å la være med stramme ringmuskelen. Kukhodet må forbi den,» Sier Andreas. Eirik slipper så løs han kan lukkemuskelen. Andreas banker heftig mot åpningen og vil inn i varmen. Andreas presser kuken sakte mot hullet, men ringmuskelen gjør ennå motstand selvom det er smurt godt. Eirik kjenner kuken hans presse mot hullet, for så å trenge seg inn. Eirik gir fra seg et lite skrik når Andreas presser seg inn i rumpa, Eirik klarer nesten ikke å holde ut. Han kjenner hvordan pikken hans fyller han sakte men sikkert lenger og lenger inn. «Gud den føles enorm ut» stønner Eirik. Andreas trykker kuken inn hardere nå, så han kommer seg enda lenger innover. Eirik kjenner det gjør litt vondt og han ynker. Andreas hvisker mot øret, «Slapp av, Eirik. Slapp av». Eirik tar seg sammen. Biter i leppen for å være stille. Andreas presser kuken inn litt og litt, helt til Eirik kjenner at Andreas fyller hele baken med den harde, store mørke kuken. «Ta det helt rolig. Det blir deilig for deg, stønner Andreas. Stemmen hans begynner å bli litt hes og Eirik lurer et øyeblikk på om han er like kåt som han. Det føles unektelig slik ut. Andreas tar et godt tak rundt Eirik og presser seg sakte lenger inn. Andreas kjenner Eirik sitrer og skjelver av nytelse og smerte når han bunner i han. Andreas kjenner godt hvordan ringmuskelen strammet kraftig rundt kuken, men etter en liten stund slapper han av litt, og står nå bredbeint og svaier med ryggen slik at Eiriks runde rumpe er høyest. Han hiver etter pusten fordi han er fullt opp. Andreas begynner å bevege seg ut og inn av Eirik. Andreas puster tungt, er så sprengkåt at han snart ikke greier mer. Eirik fører ene hånda ned mellom bena sine og begynner å runke seg sjøl i raske bevegelser mens Andreas støter inn, hardere, dypere og raskere for hvert støt. Andreas kjenner hvordan orgasmen bygger seg opp i han til det ikke er noen vei tilbake. Han hvisker «Nå!» og Eirik kjenner det går for han også, og eksploderer i en kraftig orgasme som sender sjokkbølger og skjelvinger gjennom hele kroppen samtidig som Andreas rystende sender sprut etter sprut av deilig varm sæd ut av den knallharde og pulserende kuken. Eirik synker sammen , «nypult og nyfødt homofil gutt,», tenker han. Etter hvert får Andreas også pusten tilbake og trekker den begjærlig inn. «Det svimler nesten for meg,» sier Andreas før han trekker kuken ut som er blitt betraktelig mindre og slappere. De ligger bare stille og kjenner varmen fra varmtvannet som ennå renner inn i dusjene. Andreas legger seg på ryggen og trekker Eirik i armkroken sin. Kysser han i pannen samtidig som han stryker over rumpeballene til Eirik. Han lar langfingeren skli mellom rumpeballene til fingertuppen finner nypult hull hvor sæd pipler ut. Andreas lirker ømt langfingeren inni i Eirik sin våte, ømme guttefitta som ennå pulserer, og han hvisker ømt. «Nå er du min. Bare min. Nå eier jeg deg. Hele deg. Jeg eier deg». Eirik føler seg så full av følelser når han kjenner finger nummer to er allerede på tur inn …..SLUTT