Denne har blitt lest61 times!

Det var en vanlig tirsdagskveld i svømmehallen. Lukten av klor hang i luften, og den dempede summingen av stemmer blandet seg med lyden av vann som skvulpet. Andreas, 19, svømte noen rolige lengder. Det var noe avslappende med å la kroppen gli gjennom vannet, og tankene hans drev av gårde.

Da han tok en pause ved bassengkanten, la han merke til en annen mann som sto lenger bort. Han var kanskje et par år eldre, med bredere skuldre og et avslappet, selvsikkert smil som var umulig å ignorere. Andreas kunne ikke la være å stirre litt for lenge. Mannen fanget blikket hans og smilte varmt.

“God teknikk,” sa han plutselig, stemmen dyp og mild. “Du svømmer ofte her?”

Andreas kjente blodet stige til kinnene. “Tja, prøver å holde formen, da. Du?”

“Wiliam,” sa mannen og rakte ut hånden. “Og ja, ganske ofte. Greit sted å koble av.”

De pratet kort, småpraten gled uanstrengt. Wiliam hadde en smittende ro over seg, men det var noe i blikket hans som gjorde at Andreas følte seg sett.

Etter at begge var ferdige i bassenget, møttes de tilfeldigvis ved saunaen. Andreas hadde nølt litt – han gikk sjelden inn der – men Wiliam vinket ham inn. Den varme luften slo mot dem idet døren lukket seg, og de satte seg på den øverste benken.

De var alene.

“Deilig å få varmen i kroppen,” sa Wiliam og lente seg tilbake. Dråpene på huden hans glinset i det svake lyset, og Andreas hadde vansker med å holde øynene unna.

“Ja,” svarte han, kanskje litt for raskt. Han kjente pulsen øke, men visste ikke om det skyldtes varmen eller noe annet.

Wiliam lente seg litt nærmere. “Du virker litt sjenert. Eller er det bare meg?”

Andreas lo nervøst. “Nei, jeg bare… vet ikke. Ikke vant til å møte folk her.”

“Jeg skal passe på å ikke skremme deg,” sa Wiliam lavt, med en undertone av noe som fikk Andreas til å stramme magen.

Pausene mellom ordene ble lengre. Blikkene deres møttes, og det var ingen tvil om at de begge merket det. Wiliam lot hånden hvile et øyeblikk på Andreas’ kne. Ikke invaderende, bare en test. Andreas rykket ikke unna.

“Wiliam…?” begynte han, men ordene druknet i stillheten da Wiliam sakte lot hånden gli oppover låret hans. Andreas kunne kjenne pusten sin bli tyngre.

“Det er greit,” sa Wiliam, hviskende, og det var alt som skulle til før Andreas lente seg frem og lot leppene deres møtes.

De forlot saunaen kort tid etter, begge like tause, men med en elektrisitet mellom dem som nesten var til å ta og føle på. Andreas fulgte Wiliam hjem uten et ord om hva som skulle skje, men spenningen i luften var uunngåelig.

Da de kom inn i Wiliams leilighet, lot Andreas blikket gli over det smakfullt innredede rommet før Wiliam snudde seg mot ham. “Du kan slappe av her,” sa han og smilte svakt, men Andreas så hvordan blikket hans ble mørkere, mer intenst.

Denne gangen var det Andreas som tok initiativet. Han dro Wiliam nærmere, og leppene deres møttes igjen – først mykt, så med en rå sult. Hendene deres utforsket hverandre utenfor svømmehallens begrensninger, og varmen fra saunaen bleknet i forhold til det som nå vokste mellom dem.

De beveget seg mot sofaen, klær falt til gulvet i en sakte og sensuell rytme. Wiliams hender var trygge og bestemte, som om han visste akkurat hva han skulle gjøre for å få Andreas til å stønne av nytelse.

Andreas, som først hadde følt seg usikker, ga seg helt hen til følelsene. Wiliam lot fingrene gli over huden hans, vekselvis forsiktig og krevende, og hver berøring fikk ham til å skjelve.

De gikk nakne til sengen. Andreas ble skubbet i sengen, før Wiliam gi sensuelt fram med å ta begge beine opp, han la seg gradvis mer oppå. Andres kjente kuken berøre rumpen. De klinet en stund før han gradvis kysset seg nedover, leppene gle nedover kuken og stønningen kom. Etterpå sugde Andreas wiliam sin kuk, før wiliam rimmet Andreas.